Logg inn:

Pinlige selvfølgeligheter
Heidi larsen, Onsdag 14. september 2014.

Jeg husker en samtale jeg skulle ha med en medarbeider da jeg var ny som leder. Jeg hadde fått jobb i en barnehage hvor de fleste ansatte hadde vært der i mange år. Denne samtalen var ikke den vanskeligste jeg måtte gjennomføre som ny leder. Allikevel er det den jeg husker best. På tross av saken var ualminnelig enkel. Ja, den var så banal at det nesten er pinlig å innrømme at jeg syntes den var vanskelig.


Sånn er hun bare

Saken gjaldt en ansatt som kom for sent på jobb. Smilende og glad troppet hun opp cirka et kvarter for sent hver eneste dag. Vel inne i barnehagen brukte hun god tid på å kle om og hilse på de andre før hun var på plass på sin egen avdeling. Hun gjorde dette uten skyggen av dårlig samvittighet eller behov for å forklare seg. Ingen av de andre ansatte reagerte på at hun kom for sent. De hadde vennet seg til det. Sånn er det med henne, svarte de når jeg spurte hvor hun ble av.


En filleting

Som du kan se var dette en filleting. Det var bare å få sagt at hun skulle møte presis. Allikevel kviet jeg meg og utsatte å ta samtalen. Dagene gikk og jeg forstod ikke min egen reaksjon. Dette var jo så opplagt, så enkelt og så konkret. Hva var det som forhindret meg i å få det sagt?

Etter hvert fikk jeg tatt meg sammen, og gjennomførte samtalen med henne. Samtalen gikk greit, selv om hun ikke mente at hun pleide å komme for sent. Uansett så løste saken seg og hun kom ikke lenger for sent. Enkelt, greit og problem løst!

Nå vet jeg at det som fikk meg til å utsette samtalen var at jeg syntes den var pinlig. Det var ubehagelig og rart å skulle be et voksent menneske om å møte på jobb i rett tid. Det er jo liksom noe alle vet, det burde være helt unødvendig å si fra om dette.


De små ting som gjør en stor forskjell

Denne saken har fulgt meg siden, som et eksempel på at små ting noen ganger er like vanskelige å ta tak i som store sårbare saker. At noen kommer for sent, kjefter på barn, sladrer om andre, bruker mer tid på å snakke med kollegaene enn på å være sammen med barna er saker som ofte får ligge uten at noen tar tak i dem. Det er kanskje små ting men, det er saker som har stor betydning for kvaliteten i det pedagogiske arbeidet.


Selvfølgeligheter

Hvorfor er det lett at disse småtingen er dem vi unngår å ta? Jeg tror svaret er enkelt. Det er rett og slett fordi det er selvfølgeligheter. Noe alle vet. Noe det ikke burde være nødvendig å si noe om. Derfor kjennes det pinlig og ubehagelig å ta slike samtaler med voksne.


Har DU noen samtaler du skyver foran deg?

Er en av dem som får tatt ting etter hvert som de dukker opp så er ikke denne oppfordringen til deg. Den er til deg som har en mistanke om at dette innimellom skjer for deg. Se deg omkring og sjekk ut ser noe du unngår å ta tak i? Hvis du oppdager noe du burde ta tak i, så gi deg selv en utfordring: Ta samtalen, og hjelp en medarbeider eller kollega til å gjøre en bedre jobb. Det gavner alle, ikke minst barna.

Sånn finner du som leder tid til dine egne oppgaver


DIN KOMMENTAR
 
 
 
Heidi Larsen
Epost: heidilarsen@email.dk
Jeg er utdannet førskolelærer og har videreutdanning som familierådgiver og veileder. Jeg har arbeidet innenfor barnehageområdet i mer enn 20 år. Jeg har jobbet som pedagogisk leder, styrer og enhetsleder og barnehagesjef. Nå jobber jeg med kurs og veiledning. Hvis du vil vite mer om meg så følg denne lenken til min hjemmeside.
Om bloggen:
Jeg er opptatt av ledelse fordi jeg vet at ledelse betyr mye for kvaliteten i barnehagen. Synlige, tydelige og faglig opptatte ledere er med til å forsterke de ansatte i jobben med å bidra til at barn får en og oppvekst.
Antall visninger:
138569
Følg bloggen: